1. MUSIKKINNSLAG

2. SEREMONILEDERS TALE (I)

Kjære alle sammen. 

Tusen takk for at dere har kommet hit i dag for å ta avskjed med “Navn”. Vi skal feire et liv levd, og samtidig dele vår sorg over tapet av det livet. Vi møtes her i dag med ulike erfaringer og tanker om livet og om døden. Vi har kanskje ikke alle svarene, men vi vet at livet kan være fantastisk og livet kan være krevende. Livet gir og livet tar. Mennesker er sosiale vesener. For mange er det å oppleve tilhørighet, kjærlighet og aksept for den man er den største gaven i livet. Dere som er til stede her i dag har vært en del av «Navn” sitt fellesskap og på ulike måter beriket og har blitt beriket av hens liv. 

Jeg kommer fra Humanistene og har fått æren av å være seremonileder her i dag.  

Humanistene er et inkluderende og raust humanistisk livssynsfellesskap – og vår viktigste grunnverdi er at alle mennesker er verdifulle og at vi alle er like mye verdt.  

Vi tror på et samfunn der vi har frihet til å være som vi er; uansett hva vi tror på, hvor vi kommer fra – eller hvem vi elsker. Hos oss er det rom til å være et helt menneske i all vår kompleksitet. Det tror vi skaper gode liv for oss som individer og det vil skape et bedre samfunn.  

Som en del av vårt humanistiske verdigrunnlag er det viktig for oss å skape en seremoni med fokus på og respekt for «Navn» og ønsker fra «nærmeste pårørende». 
 

Denne seremonien er i humanismens ånd. 

​

3. KULTURELT INNSLAG

Forslag: Filosofen George Santayana har skrevet: Når et menneskeliv er forbi, er det sikkert at det har levd, og har vært ett slags menneske og ikke et annet. Et menneske som forstår seg selv, kjenner den verdien som det evig eier. For når livets øyeblikk er forbi, forblir sannheten om dette mennesket.
 

4. SEREMONILEDERS TALE (II)

Avdøde etterlater seg familie i tillegg til gode venner, kolleger og bekjente. Hans bortgang vil etterlate et stort tomrom og et savn, men også mange gode minner for dem som fikk være en del av livet hans.

Når vi mister en som står oss nær, føles det gjerne som om tiden vi fikk sammen var altfor kort. Selv etter et langt liv. Vi sørger over over dagene vi ikke fikk og kjenner savn når vi tenker på minnene vi sitter igjen med.

Sorgen krever at vi aksepterer at vi har mistet noen og at vi som lever videre rekonstruerer våre liv.
 

Møtet med døden kan utløse et mangfold av følelsesmessige reaksjoner – alt fra sjokk, sinne, fornektelse, ergrelse, angst, forvirring, smerte i kropp og sinn, dyp sorg, ja, og til og med lettelse eller glede. Alle disse kan hende vi møter og kjenner. Alle disse kan dukke opp i ulike faser og samtidig bidra til vår mulighet å komme gjennom sorgen. At styrke og mot kan hentes fra dype daler i menneskelivet er noe vi har erfart gjennom alle tider.
 

Et liv skal sette spor. Selv om livet tar slutt, opphører ikke kjærligheten til den vi har mistet. Livet vil aldri bli det samme, men livet fortsetter og kan atter en gang leves og gi mening. Det er det vi skal finne både som individer og som en del av et fellesskap. Et liv beriket av gode minner, av kjærligheten og inspirasjon fra det livet som var.
 

5. MINNEORD

6. KULTURELT INNSLAG

7. SEREMONILEDERS TALE (III)

Livet, og spesielt i møte med døden, utfordrer oss med noen store eksistensielle spørsmål. Hvor kommer vi fra? Hva er vi? Hvor skal vi hen? Vi undres både som enkeltmennesker og i våre ulike flokker. En ting vet vi helt sikkert: Vi er ikke alene.

Våre liv er en del av en større sammenheng. Vi er del av et fellesskap av mennesker, men også de dyr og planter som vi deler denne planeten med. Og alle disse fellesskapene er vi avhengige av for å leve.

Vi er født inn i et fellesskap. Vi kommer til livet, vi blir en del av et nettverk av familie, venner og nærmiljø. Omstendighetene rundt former våre liv på mange vis. Valg blir tatt, handlinger utført, ord uttalt og ord hørt. Vi lærer og utvikler oss.

Vi påvirker andre mennesker og våre omgivelser. Ethvert menneske påvirker verden den lever i og bidrar til sosiale relasjoner som gir våre liv varme, nærhet og mening. Vi har alle et ansvar for å bidra til fellesskapets beste med de ressursene vi har tilgjengelig.
 

Avdøde ga sitt beste ved […]
 

8. AVSLUTNING

Livet, og døden, skjer med oss alle. Vi opplever glede og sorg, trygghet og usikkerhet, medgang og motgang – om vi lever i byer eller på bygda, i nord eller i sør, fattig eller rik. Som enkle dråper i havet eller de minste sandkorn – hvert eneste av disse er nødvendig for å bli til hav og jord. Ethvert menneske er en del av en større helhet. Våre ulikheter er en styrke for fellesskapet. Mangfold er en rikdom vi skal omfavne og ta vare på.

Vi vil minnes Avdøde med glede og takknemlighet.
 

9. KULTURELT INNSLAG

Forslag; dikt ved Andre Bjerke.
 

10. UTGANG TIL MUSIKK