Humanistenes
Verdigrunnlag
Vi får mange spørsmål om hva vi egentlig står for, hva som er forskjellen på oss og andre, hva vi mener med vår humanisme.
Vi håper denne teksten vil bidra til å synliggjøre våre humanistiske verdier og vise at det finnes ulike tolkninger, og ikke minst tydeliggjøre hva som gjør vårhumanisme unik og hvorfor denne forskjellen er så viktig.
1. Humanistenes Humanisme
Vi står for en progressiv humanisme – med menneskeverdet i sentrum.
Humanistene baserer seg på et grunnprinsipp om at alle mennesker har en iboende egenverdi og at alle er like mye verdt. Prinsippet om menneskeverd og likeverd er vår grunnmur og gjennomsyrer alt annet.
Positivt menneskesyn
Vi har et positivt menneskesyn som betyr at vi tror at individer selv har evne og mulighet til å lære, ta valg og utvikle seg til å leve gode liv og bli gode medmennesker. Dette forutsetter for øvrig at de riktige betingelsene ligger til grunn og derfor er det en viktig samfunnsoppgave å sørge for at flest mulig får sine grunnleggende behov dekket. Vi anerkjenner at mennesker er i kontinuerlig utvikling, noe som byr på både muligheter og utfordringer når det gjelder å skape gode menneskelige relasjoner og fellesskap.
Kjennetegn på vår humanisme
Noen av kjennetegnene på vår humanisme er at vi vektlegger ansvar på lik linje med frihet som viktige prinsipper. Fordi vi tror på menneskets mulighet til å påvirke eget liv og verden rundt seg, mener vi at det må medfølge et like stort ansvar for å ta vare på oss selv, fellesskapet, naturen, og livet på jorden. Vi anerkjenner også at mennesker er sårbare og vi vektlegger viktigheten av mellom-menneskelig samarbeid, samt trygge og inkluderende fellesskap. Vi har tro på at mennesker kan samarbeide på tvers av kulturelle og politiske skillelinjer.
Mangfold og variasjon
Som en følge av vårt menneskesyn og forståelse av humanismen, fremmer vi en raus og inkluderende humanisme med et stort rom for mangfold og variasjon – forent av de humanistiske grunnverdiene om menneskeverd og likeverd. Dette betyr at utover de humanistiske verdiene er det ikke avgjørende for oss hvilke kulturelle tradisjoner du praktiserer, hva du tror eller tviler på, eller på hvilken side av politikken du befinner deg. Så lenge du står for de humanistiske grunnverdiene og er en humanist, så er du hjertelig velkommen i vårt humanistiske fellesskap.
Samarbeid på tvers
Vi tror at vår rause og inkluderende humanisme kan forene mennesker på tvers av sosialt skapte skillelinjer som politikk, religion, nasjonalitet, kultur, sosial status, hudfarge, kjønn, etnisitet eller legning. Vi har tro på at mennesker kan samarbeide på tvers av kulturelle og politiske skillelinjer – hvis de bare har et felles fundament å samarbeide ut ifra.
Humanismen er ikke bare prinsipiell og verdibasert for oss, men også en praktisk filosofi hvor vi jobber for at verdiene skal aktualiseres i hverdagslivet til hvert enkelt menneske. At verdiene får normative følger gjør humanisme til et livssyn, og ikke bare til en filosofi om hvordan vi ønsker at verden skal være. I tråd med vårt humanistiske livssyn har vi definert våre 5 hjertesaker – områder vi er spesielt opptatt av og som vi jobber ut ifra.
Ukrenkelig egenverd
Vi anerkjenner at den ukrenkelige og likestilte egenverdien alle mennesker har må få reelle konsekvenser for hvordan vi lever våre liv og bygger opp våre samfunn. Et humanistisk livssyn innebærer for eksempel at vi ikke skal være nøytrale når urett oppstår, eller at man ikke tillater at noens friheter og rettigheter går på bekostning av andres. Det innebærer at vi bør bygge et samfunn der alle skal kunne leve sitt liv i tråd med den de er, og få sine grunnleggende rettigheter og behov ivaretatt.
Vår humanisme innebærer også at vi ønsker mest mulig deltakelse og engasjement! Alle som er medlem hos oss er hjertelig velkommen til å bidra til å skape et rausere samfunn, og det oppmuntres til å si fra dersom en har egne prosjekter som en ønsker å gjennomføre.
2. Progress Humanisme og menneskelig utvikling
Humanistene forfekter en progressiv humanisme som anerkjenner at vi mennesker, de menneskelige sosiale prosesser, stadig er i endring. Det betyr at også humanismen er i endring og utvikler seg – og at vi må justere vår forståelse og våre handlingsmønstre deretter.
Menneskelig læring og utvikling
Vår progressive humanisme henger sammen med forståelsen av menneskelig utvikling og mellom-menneskelige sosiale prosesser. Mennesket har en unik evne til å observere, reflektere, erfare og lære. Som sosiale vesener er vi helt avhengige av menneskelig interaksjon for å forstå oss selv, utvikle vårt iboende potensial og finne vår plass i samfunnet. Vi utvikler oss ved å observere og delta i fellesskap med andre mennesker. Dette bidrar som en rettesnor som gjør at vi kan ta stilling til hva som er rett og galt. En slik tankegang åpner for at mennesker kan gjøre feil, men også rette opp i feilene som har blitt gjort.
Nysgjerrig tilnærming
Mennesket blir med andre ord aldri helt ferdig utlært. Det vi «vet» i dag er ikke nødvendigvis slik vi forstår det i morgen. Derfor bør vi tilnærme oss det vi vet med nysgjerrighet og et kritisk blikk. En slik tankegang betyr også at menneskelig kontakt, konstruktive tilbakemeldinger og samarbeid er essensielt for å utvikle oss til gode mennesker og medmennesker. Utvikling skjer i en kontinuerlig sosial læringsprosess gjennom livet. Det samspillet en kan oppleve i gjensidige relasjoner med andre er viktig i det å utvikles som menneske.
Samfunnsstruktur og ytringsklima
Hva slags samfunnsstrukturer vi er en del av har en stor påvirkning på hvordan vi utvikler oss, og hvordan vi opplever vår egen rolle i samfunnet. Også i Norge er det viktig å ta inn over seg at vårt samfunn ikke gir like muligheter for alle. Mange mennesker lever i ufordelaktige miljø som hindrer dem i å utvikle sitt iboende potensial. Derfor er det viktig å utjevne sosiale forskjeller. Derfor er det viktig å jobbe for å skape gode samfunn som oppfordrer til deltakelse, læring, og som skaper gode fellesskap.
Inkluderende ytringsklima
Her er et inkluderende ytringsklima essensielt. For at alles menneskeverd og likeverd kan ivaretas på best mulig vis, er det viktig at det er mulig for alle å delta i samfunnet. På denne måten kan alle si sin mening, kritisere samfunnssystemer og si fra om de opplever urett. Derfor jobber Humanistene for at vi skaper gode inkluderende fellesskap og trygge arenaer for deltakelse. Fordi alle teller – er det viktig at vi jobber for åpenhet, mangfold og inkludering som en naturlig del av samfunnet.
Ufravikelige grunnprinsipp
Vi ser på den menneskelige utviklingen og humanismen som en prosess – der en idé eller tema belyses og utvikles gjennom spørsmål og argumentasjon, og med andre ord er en form for utvikling. Fordi menneskelige sosiale prosesser stadig er i endring, vil det som vektlegges som viktigst ideelt sett justeres ut fra hvilken tilstand verden er i. Når det er sagt finnes det likevel noen grunnprinsipper som aldri endres, og det er prinsippene om menneskeverd og likeverd.
3. Menneskeverd
og Likeverd
Menneskeverd og likeverd er de viktigste prinsippene i humanismen, og gjennomsyrer alt vi gjør. Selv om vi kontinuerlig lærer og justerer oss til en mer kontekstsensitiv måte å leve i verden på, er det naturligvis noen grunnleggende elementer i humanismen som er konstante.
Du teller!
Aller viktigst er den iboende verdien som alle mennesker er født med, og likeverdsprinsippet om at alle mennesker er like mye verdt. Oppsummert betyr det at: Du teller! Men ikke bare det – alle mennesker teller og har en verdi uavhengig av identitetsmarkører som nasjonalitet, sosial status, tro, hudfarge, legning, kjønn eller politiske meninger.
Anerkjennelse
Et slikt menneskesyn får implikasjoner og forpliktelser både for hvordan vi bør leve, og for hvordan samfunnet vi lever i bør være bygget opp. Det humanistiske idealet vil være at vi jobber for å skape gode og trygge samfunn der alles menneskeverd og likeverd er ivaretatt. Gjennom å anerkjenne at alle menneskers frihet er viktig, blir den normative følgen at vi må bygge opp et samfunn som ivaretar alles frihet uten at det går på bekostning av noen andres. Derfor vil en humanist alltid forsvare alle menneskers rett til å leve verdige og trygge liv – og jobbe imot omstendigheter som hindrer at dette oppnås.
Verdi og mening
Humanistene likestiller alle humanister – fordi for oss er det viktigste at man tror på og vil jobbe for de humanistiske grunnverdiene. Om et menneske i tillegg skulle finne mening i religion eller annen sosial eller kulturell praksis, så tenker vi at det er en berikelse for dem. Vi har stor tro på mennesket som individ, og at de selv best evner å vurdere hvordan de bør leve sine liv. Derfor fremmer vi en inkluderende humanisme med stort individuelt rom for å fylle livet med verdi og mening utover de humanistiske grunnverdiene.
Likeverdprinsippet
Vi vurderer mennesket som verdifullt i seg selv. Det betyr at det ikke er relevant å vurdere menneskets verdi ut ifra dets handlinger. Humanistene skiller her lag med visse andre retninger innen humanisme, som eksplisitt sier at de mener at konsekvensene av ens handlinger definerer om de er rett eller feil. Dersom det skulle være slik at en handling er god dersom utfallet er godt for en majoritet, vil ikke det implisitt si at minoritetens negative opplevelse ikke betyr noe? Dette går for oss ikke overens med likeverdsprinsippet og en aksept av prinsippet om et iboende og ukrenkelig menneskeverd.
Et genuint liv
Med andre ord; et menneske er like mye verdt uansett hva det gjør eller ikke gjør. Men for at vi skal være i stand til å ta gode avgjørelser og gjøre gode handlinger så er det viktig at vi har gode og trygge samfunn, hvor vi får delta og våre grunnleggende behov og sårbarheter blir ivaretatt og tatt høyde for.
Vi ønsker at mennesker skal leve genuine liv. Da fremstår det som essensielt at vi ikke undertrykker de egenskapene i oss som gjør oss sårbare. Vi har tro på at å anerkjenne og ta vare på det helhetlige i oss, så vil det kunne gi et bedre grunnlag for å leve gode liv og være gode medmennesker.
4. Menneskets potensial og sårbarhet
Humanistene har et positivt menneskesyn, som betyr at vi tror at alle mennesker har et iboende potensiale til å utvikle fornuft og medmenneskelighet. Vi tror menneskene selv har evner til å skape gode liv for seg selv og bli gode medmennesker. Vi har stor tiltro til enkeltindividet og tror menneskene selv evner å vurdere hva som er viktig for dem og hvordan de bør leve sine liv. Men for at menneskene skal få muligheten til å utvikle sitt iboende potensiale mener vi i Humanistene at det er essensielt å anerkjenne og hensynta hele menneskets natur – ikke bare potensialet, men også våre sårbarheter.
Et positivt menneskesyn
Et positivt menneskesyn er i tråd med den humanistiske tradisjonen, som ofte har inntatt et ståsted som betrakter mennesket og menneskeheten i et optimistisk lys. Dette har ført til noen grunnleggende aksiomer som kan være positive, som for eksempel at mennesket ikke trenger noe utenfor seg selv for å få svar på spørsmål og finne mening i livet. Slikt sett er det ikke essensielt med religiøse overbevisninger for å kunne forstå verden og oss selv. Vitenskap, kritisk tenkning og medmenneskelighet har tradisjonelt vært regnet som tilstrekkelig.
Politiske strukturer
Samtidig har denne optimismen og individualiseringen en skyggeside. Dersom vi ser på hvordan politiske strukturer har utviklet seg de siste hundre årene, kan vi se en tendens til en sterk individualisering av mennesket. Vi blir i større grad ansett for å være ansvarlige for vår egen lykke, samtidig som psykiske problemer herjer på individuelt nivå.
Hele menneskets natur
Fra å kun vektlegge det positive menneskesynet; individualitet, frihet og mennesket som ansvarlig aktør foreslår vi en utvidelse av humanismens vei videre til også å inkorporere idéen om det sårbare i mennesket. Vi må i større grad ta inn over oss hele menneskets natur; ikke bare våre styrker, men også våre svakheter. Uten dette vil ikke mennesket kunne utvikle sitt potensiale og leve frie gode liv.
Mennesket er mangefasettert
Mennesket er mangefasettert. På den ene siden er vi handlekraftige og «sterke», og på den andre siden er vi utsatte for sykdom, avhengighet, vold, smerte og lidelse. Vi har noen grunnleggende behov og sårbarheter som må tas høyde for og hensyntas for at vi skal kunne leve fullverdige gode liv. Uavhengig av de positive og mindre positive egenskapene som er knyttet til det å være menneske, står det et humanistisk aksiom at alle liv bør leves på en trygg og verdig måte, som gjør det mulig å leve godt.
Mennesket er sårbart
Spørsmålet som er interessant å diskutere er hvilke forutsetninger som bør være på plass for å leve etter dette aksiomet. Om vi blir bevisst det som gjør oss sårbare kan vi også minimere de negative effektene. Et eksempel på dette er vår sosiale natur. Fra vi blir født til vi dør, er vi avhengige av våre medmennesker. Ingen lever livet sitt helt isolert fra andre. Dette er noe av det som gjør oss sårbare. Hvis vi anerkjenner vår sårbarhet er det mulig å begrense hvor skadelidende denne utsattheten gjør oss.
Et ufravikelig grunnvilkår
Sårbarhet kan sies å være ett av menneskets ufravikelige grunnvilkår, en del av vår natur. Ingen kan velge å ikke være sårbare, men det vi kan velge er hvordan vi lever våre liv og hvordan vi former samfunnet. Det bør gjøres på en måte som ivaretar tryggheten mennesket trenger for å leve et godt liv. Det er mange måter å få til dette på, for eksempel ved å bygge gode samfunn som sikrer deltakelse, støtte når det er nødvendig, og et tryggest mulig liv for alle.
Sårbarhetens styrke
Det å være fri og leve et godt liv handler innen den psykoanalytiske tradisjonen, og i mange andre filosofiske retninger, om å leve på en genuin og autentisk måte. Sagt på en annen måte kan vi ikke være frie eller skape frie samfunn dersom vi dekker til eller undergraver våre sårbarheter, som smerte eller frykt. Det blir å undertrykke hvem vi er som menneske – og det å undertrykke seg selv er første steg til å undertrykke andre. Hvordan kan vi vel forstå og anerkjenne andre mennesker om vi ikke kjenner oss selv?
Vi må ta våre sårbarheter på alvor
Det er høyst humanistisk å ikke anse en persons opplevelse som mindre viktig enn andres. Derfor er både din og min opplevelse av livet viktig å kjenne på, og lære seg å håndtere, slik at vi kan ta ansvar for oss selv og de rundt oss. Noen tenkere argumenterer for at det å havne i en tilstand hvor vi lyver til oss selv om hvor bra vi har det kan føre til vold, avstand, fremmedgjøring og splittelse mellom mennesker i samfunnet. På individnivå kan det lede til ensomhet, isolasjon, og en følelse av maktesløshet. Dette er noe vi ønsker å unngå, vi mener at en anerkjennelse og aksept for det sårbare i mennesket er en måte å få til det på.
Dersom vi skal skape en bedre verden, må vi ta vår sårbarhet på alvor. Vi må vi ta inn over oss og hensynta at mennesker har egenskaper som både er positive og negative – på den måten kan vi bli trygge og frie individer, og snu sårbarhet til styrke.
5. Frihet og Ansvar
Humanistene forfekter en helhetlig aksept av hvordan vi fungerer som mennesker og anerkjenner menneskets evne til selv å vurdere, lære og utforske verden. Kompleksiteten i mennesket er vanskelig å redusere til noen få egenskaper. Derfor oppfordrer vi til åpenhet og raushet når det gjelder å definere hvordan mennesker bør leve.
Frihet og ansvar hand i hand
Alle mennesker bør kunne leve frie liv og ha mulighet til å leve livet sitt etter ens egne premisser. Dette er et viktig humanistisk prinsipp. Fokuset på frihet innebærer at ingen mennesker skal undertrykkes eller utsettes for handlinger som krenker deres iboende egenverdi. Frihet har tradisjonelt vært humanismens øverste kampsak, og det er det fortsatt. Samtidig ønsker Humanistene å legge til et like viktig element, og det er ansvar.
Stor handlings- og påvirkningskraft
Mennesket har en stor handlings- og påvirkningskraft på verden. Humanistene anerkjenner at mennesket har både evne og mulighet til å handle, utvikle seg og skape endringer for seg selv og sine omgivelser. Vi har evne til å påvirke verden i større grad enn mange andre arter, og med større makt mener vi det bør følge et tilsvarende stort ansvar – for å ivareta oss selv, andre mennesker, dyr og natur.
Frihet
Individets frihet er sentral i den humanistiske tradisjonen. I religiøst orienterte kulturer og tradisjoner har ikke individets frihet hatt like stor posisjon. Humanismen vektlegger frihet blant annet ved anerkjennelsen av at alle teller like mye. Derfor kan ikke noen krenke noen andres selvbestemmelsesrett ved å bestemme over dem. Vi forfekter at alle mennesker anerkjenner sin egen verdi uavhengig av den familien, kulturen eller den sosiale strukturen de er født inn i. Individet bør alltid ha mulighet til selv å definere hvordan livet skal leves, på sine egne premisser. Frihetstanken henger også sammen med at alle mennesker skal kunne skape sine liv, gjøre det de trenger eller vil, så lenge det ikke går utover andre menneskers frihet. Alle mennesker har potensiale for å ta egne fornuftige, empatiske, og bevisste avgjørelser.
Gode samfunn – gode fellesskap
Humanismen anerkjenner for øvrig at vi er mellommenneskelige vesener som er helt avhengige av hverandre for å leve gode liv. Vi tror at i et godt samfunn som har gode fellesskap, vil det være mulig å øve seg på å tenke, være sosial, samarbeide, samtale og være kreativ. Det betyr at ett individs frihet også henger sammen med andre menneskers frihet. Det å ha muligheten til å prøve og feile er en viktig del av det å leve og utvikle seg som menneske – og i et trygt samfunn vil det være mulig.
Menneskets egenverdi
Idéen om frihet fra forhåndsdefinerte måter å tenke på er drivende i humanismen. Frihetsidéen er også gjennomsyrende for hva som må være på plass for at mennesket skal kunne leve et godt liv. Dette har bidratt til å styrke individets posisjon og kom fra en anerkjennelse av menneskets egenverdi og en tanke om at mennesker ikke bør styres av andre. Vi mener at denne sterke individualiseringen av mennesket går på bekostningen av tanken om et fellesskap – og at i møterommet mellom individets frihet og behovet for et godt fellesskap har det oppstått et tomrom.
Ansvar
Vi mener at frihet som kampsak må utvides med ansvar. Humanismen kan ikke lenger kun vektlegge individets frihet. Ansvar bør være en like stor del av hva som regnes som viktig. Det vil si at vi anerkjenner at alle mennesker er viktige aktører for hvordan verden blir og at deres handlinger betyr noe. Det krever ganske mye for å regne seg selv som en viktig aktør i verden. For å kunne ta ansvar for oss selv, fellesskapet, naturen, og fremtiden, må vi først akseptere at vi er sårbare. Vi er også sårbare for å ikke anerkjenne at det vi gjør teller. Dermed kan sårbarhet ses på som en forutsetning for å kunne bli sterke, positive individer, som evner å bruke sine evner for å skape gode liv for seg selv og fellesskapet. Argumentrekken er sånn: Fordi vi er sårbare, må vi ta ansvar.
Å anerkjenne sårbarhet
Å anerkjenne sårbarheten i mennesket kan innebære en oppfordring om at vi også bør ha ansvar for andre mennesker og fellesskapet. Gitt at vi skal leve et godt liv, må vi samtidig anerkjenne at vi ikke kan leve det godt helt alene. Ansvar kan i likhet med frihet defineres på ulike måter. I denne sammenhengen forstås ansvar som en kombinasjon av anerkjennelse, omsorg og aktørskap.
Omsorg
Ansvaret kan potensielt rettes mot alt; mot naturen, andre levende vesener, og oss selv. Det innebærer at man anser seg selv som en viktig aktør som kan gi omsorg. Dette henger igjen sammen med at alle har en ukrenkelig egenverdi, også en selv; har andre ukrenkelig egenverdi, har også jeg det, og da teller det hva jeg gjør.
Ansvar er kontekstuelt og gradert
Ansvar er kontekstuelt og gradert. Vi kan ikke forvente at barn, mennesker som er syke, eller de som lever i farlige situasjoner i verden kan utvise det samme nivå av ansvar som ressurssterke mennesker. Det vil si at en person som har alle sine behov møtt, er sunn og frisk, og har mye påvirkningskraft, har et annet type ansvar for seg selv og fellesskapet enn en person som er syk. Den som er syk vil, i lys av dette, ha som ansvar å anerkjenne sin egen sårbarhet, og konsentrere seg om å bli frisk, mens den som har det godt vil kunne gi mer og ta mer ansvar for fellesskapet.
Vi er viktige aktører
Ansvar er ikke en fastsatt måte å handle på, men kan komme i mange former og krever øvelse, tålmodighet, mot og vilje. Det viktigste for å kunne ta ansvar er å anerkjenne to ting; at vi er sårbare og at vi er viktige aktører. Dette vil kunne gi oss selv, naturen, og andre mennesker omsorg før det er for sent. Ansvar forstås i noen sammenhenger som å «rydde opp etter seg». Dette holder ikke lenger. Store virksomheter kan ikke lenger rydde opp plasten i havet, det er jo umulig å finne ut hvem som forurenset hva. Derfor må vi jobbe sammen og finne løsninger, helst før vi må. Humanismen kan fungere som en samlende kraft for å få dette til.
6. Raushet for det menneskelige
Troen på menneskeverd og likeverd, menneskets potensiale og sårbarhet, visshet om at vi er i konstant progressiv utvikling, samt vektlegging av ansvar og ikke bare frihet – betyr at vi bør tilnærme oss hverandre med ydmykhet, respekt og åpenhet, eller sagt med ett ord; raushet. Vi bør utvise raushet både ovenfor oss selv og andre som er i denne læringsprosessen.
At vi ser livet som en prosess innebærer at vi oppmuntrer til og tillater at mennesker skal kunne øve seg på å leve, gjennom å gjøre handlinger, utvikle seg ved å prøve og feile, være sårbare, være åpne om hvem de er – og akseptere alt de har i seg, uten skam og frykt.
Vi bør utvise raushet, åpenhet og aksept for det menneskelige mangfold – og møte med ydmykhet og respekt mennesker som ser annerledes ut, tenker annerledes og handler annerledes. Fordi vi er mennesker, er vi alle like mye verdt og våre stemmer teller like mye. For å få til dette i praksis må vi jobbe for økt fokus på de menneskelige egenskaper og sårbarheter, fremme ansvarlig aktørskap, øke mellommenneskelig forståelse og samarbeid, og ikke minst; sørge for at vi har samfunnsstrukturer som tar inn over seg alt dette og rommer en helhetlig aksept av den menneskelige natur.
7. Humanistenes fem Hjertesaker
Basert på vår tolkning av humanismen har vi i Humanistene utviklet noen hjertesaker som oppsummert skal representere vår verdimessige plattform og tydeliggjøre våre satsningsområder og hvordan vi utøver humanisme.
Hjertesakene kan du lese mer om her, men oppsummert handler det om følgende:
-
Å fremme humanisme for å skape et rausere samfunn for alle.
-
Å arbeide for menneskeverd og mot sosial ulikhet.
-
Å jobbe for inkludering og mot diskriminering.
-
Å aktivt medvirke til et inkluderende ytringsklima og nyansert dialog.
-
Å arbeide for å bevisstgjøre menneskets ansvar med hensyn til natur og miljø.